Garn som har funnet sin mening med livet

Jeg har hatt en liten haug med gammelt garn jeg har fått fra mamma. Masse nøster med Patons Clansman som ble kjøpt på et opphørssalg enten når jeg var liten eller før jeg ble født. Mamma har strikket et par gensere i det, blandt annet den gamle yndlingsgenseren min. Når jeg fant det i garnlageret hennes rett etter at jeg hadde begynt å strikke for alvor la jeg beslag på resten. Mesteparten av det hvite ble en tine solheimgenser, og den ene grønnfargen, med litt røde striper for å få nok, ble en cardigan jeg er kjempeglad i.

Det røde har vært det jeg har hatt mest av men det har oppført seg litt vanskelig. Først trodde jeg det ville være en kortermet genser med bobler og fletter, men den ble for liten så jeg rakk den opp. Så trodde jeg at den ville bli en Tubey men det funket heller ikke. Strikken ble alt for løs til å bli pen. Jeg rakk opp den også og gjemte bort garnet i en boks under senga.

Men nå tror jeg a jeg har funnet et mønster som passer. Jeg bladde igjennom et par gamle strikkeblader og fant Cabled yoke pullover i Designer Knitter utgaven som heter holiday 2009. Jeg likte fasongen og jeg vet at fletter blir bra i dette garnet. Krysser fingrene for at det blir bra og at jeg slipper å rekke opp denne gangen.

Så langt ser det bra ut.

Votter

Lenge siden jeg har skrevet noe nå. Jeg ble akkurat ferdig med et par votter. Skulle gjerne ha blitt ferdig litt tidligere fordi jeg har vært kald på hendene de siste dagene. De er strikket i baby ull fra dale og lanett(fordi jeg ikke fant den brunfargen jeg ville ha i baby ull) og er veldig varme og gode.
Mønsteret er fra The knitters book of wool og er heter Norwegian snail mitts. Jeg syntes de er kjempesøte!

Sokkoman, det er meg

I går la jeg opp to nye par med sokker. Det var virkelig på tide. Det har klødd litt i fingrene etter å legge opp noe nytt i det siste. Problemet har vært at jeg har hatt lyst til å legge opp sokker, men jeg hadde bestemt meg for å vente til 1.mai, slik at de kunne telle i konkurransen til Sock Knitters Anonymous på Ravelry.

I mai har SKA et mysterie sokk mønster laget av Yarnissima som heter Kiila. Jeg har hatt lyst til å strikke flere av mønstrene hennes siden jeg gjorde ferdig Firestarters sokkene. Jeg har til og med kjøpt en av mønsterpakkene hennes, La Digitessa, som jeg ikke har klart å starte på ennå, men jeg håper at det skjer i løpet av mai.

Men nå har jeg altså begynt på mysteriesokken, og jeg har kommet meg igjennom første cluet allerede. Nå må jeg bare vente til neste fredag for å få neste del av mønsteret. Det er altså grunnen til at jeg har lagt opp to par sokker, jeg må jo ha noe å gjøre mens jeg venter.

Det andre paret jeg har lagt opp er et laget i mønsteret Stricken av Cookie A. Jeg tror nok at de blir en gave etterhvert hvis jeg blir fornøyd med dem. Begge sokkeparene strikkes i Silja fra Gjestal, Kiila blir grønne og Stricken blir lilla.

Funky fun fur og Cirrus over Groeningen

For en stund tilbake var jeg hjemme hos foreldrene mine, og på bytur med mamma måtte vi selvfølgelig innom garnbutikken på torget. Etter å ha sett oss litt rundt fant vi noe vi egentlig ikke kunne motstå. Det var en liten strikket hund i langhåret fun fur garn (for å være litt mer spesifikk, ONline linie 9 Multidream NB!ravelry link!) og siden denne lignet akkurat på hunden vi hadde før, en liten shih tzu, måtte vi selvfølgelig ha dette mønsteret. Mønsteret har jeg ikke funnet noe annet sted, men det stod at det var Modeknappen som hadde produsert det. Kanskje det går an å maile dem hvis noen er interessert i mønsteret, jeg vet ærlig talt ikke. Men iallefall, jeg endte opp pakken på bildet øverst til venstre. Valget falt på den svarte og hvite varianten fordi den brune var litt for lik den gamle hunden vår. Men iallefall nå strikker jeg med en tråd fun fur og en tråd ullgarn og det går egentlig mye bedre enn forventet. Vanligvis får jeg litt nervøse rykninger av fun fur, mest på grunn av genseren jeg lagde da jeg var tolv år. Ren fun fur, oransje, nok sagt.

Dette prosjektet blir ihvertfall mye bedre, fremdriften på kroppen kan dere se i bildet til høyre. Jeg er relativt fornøyd med det så langt. Det eneste jeg er litt skeptisk til er at det ser ut som om jeg ender opp med noe som er veldig stripete, og jeg ønsket meg flekker... Men jeg håper på at dette blir bedre når hele prosjektet er satt sammen.

Siden jeg ikke hadde tenkt å bare snakke om garn og strikking i denne bloggen, men også vær og skyer så må jeg legge til at jeg var en tur i Nederland i helgen og på vei hjem på søndagen fikk jeg tatt et par flotte bilder av noen Cirrus og Cumulus. På bildet er det en del cirrus som ser ut som kommaer, for eksempel den midt i bildet, litt til høyre. Denne typen kalles cirrus unicus og ser slik ut fordi iskrystallene som dannes i toppen av skyen begynner å falle nedover. Litt lenger ned treffer de vinder som er sterkere enn vinden i høyden hvor iskrystallene ble dannet, så de trekkes med vinden inntil de når en tørrere eller varmere del av atmosfæren og fordamper og skyen får en komma form. Disse skyene har derfor nedbør, men den når aldri bakken.