Votter

Lenge siden jeg har skrevet noe nå. Jeg ble akkurat ferdig med et par votter. Skulle gjerne ha blitt ferdig litt tidligere fordi jeg har vært kald på hendene de siste dagene. De er strikket i baby ull fra dale og lanett(fordi jeg ikke fant den brunfargen jeg ville ha i baby ull) og er veldig varme og gode.
Mønsteret er fra The knitters book of wool og er heter Norwegian snail mitts. Jeg syntes de er kjempesøte!

Inn og ut av dvalen

Jeg har holdt på med den fiiiiine hullstrikktunikaen en stund. Jeg er ferdig med for- og bakstykket i hullstrikk og jeg hadde bare raglan ermene igjen. De strikkes fra halsen og ned, så toppen strikkes frem og tilbake, så holder man av noen masker til erme og strikker siden frem og tilbake nedenfor. Så går man tilbake for å strikke armene rundt.

Jeg syntes det ble litt løst når jeg strikket frem og tilbake. Jeg innså etterhvert at det var fordi jeg strikket så mye løsere på vrangpinnene enn på rettpinnene. Jeg hadde forsøkt å kompensere for dette med å strikke løsere enn vanlig på rettpinnene men dette hjalp ikke så veldig mye for stripene som dukket opp og så ble strikketøyet veldig slapt. Dette begynte egentlig ikke å plage med så veldig mye før jeg kom til ermene som skulle strikkes rundt. Siden det ikke ble noen vrangmasker ble dette selvfølgelig mye fastere. (Og dermed mye finere i mine øyne) Siden garnet jeg strikker i er silke så har jeg ikke samme forhåpning til at alt retter seg ut like mye når jeg får blokket det som om jeg skulle ha strikket i ull.

Jeg la strikketøyet fra meg i går kveld etter å ha oppdaget dette. Jeg har gått i hele dag og tenkt på det. Det har plaget meg skikkelig. Den fine tunikaen min kan ikke ha slappe skuldre og stramme armer. Når jeg kom hjem og fikk sett litt mer på det fant jeg et sted som var ennå slappere (jeg tror jeg hadde økt en maske ved et uhell og så slapp jeg den bare ned et par omganger senere), pluss at jeg ikke likte hvordan jeg hadde skjøtt sammen to tråder når jeg måtte bytte nøste. Før jeg fikk tenkt noe mer måtte jeg bare rekke opp. Så nå er arbeidet jeg har gjort de siste kveldene redusert til et par gulgrønne nøster igjen.

Hullstrikktunikaen min havner derfor i dvale til jeg finner igjen motet for å strikke på den. Når jeg gjør det så skal jeg huske på dette: Delen som skal strikkes frem og tilbake skal jeg strikke med to pinner av ulik størrelse, den jeg strikker med på vrangpinnene skal være 1 str mindre enne den jeg strikker med på rettpinnene. Jeg skal rekke opp og strikke på nytt når jeg har gjort noe feil, ikke bare "lure det til" og tenke " det blir nok bra når det blir blokket". Fordi det blir bedre hvis jeg fikser feilene med en gang.

Siden jeg ikke kan gå "strikkeløs" kommer derfor Lin-tunikaen min ut av dvale igjen. Jeg hadde et nøste lin som hadde blitt til begynnelsen av denne tunikaen. Etter å ha vært i 2 garnbutikker som ikke førte Lin fra garnstudio lenger så kjøpte jeg nok til tunikaen på Tjorven. Hadde egentlig tenkt å kjøpe et og et nøste sånn ettersom, men hvis det er en sjanse i havet for at dette garnet forsvinner så skal jeg ihvertfall ha nok til denne tunikaen. Det tok meg år og dag å finne ut hva jeg skulle bruke det ene nøstet jeg hadde til. (Lintunikaen er fra Drops: 118-5 Tunika i "Lin" med rynkemønster på bærestykket)

Strikk med wire

En av problemene på KnitCamp var at det ikke var blitt fikset visum tidsnok til de som skulle undervise som kom fra USA. Det betydde at det ble mye omrokeringer på kursene som skulle gå på tirsdagen. Den dagen hadde jeg opprinnelig tenkt å være på kurs med Nancy Bush (An Overture to Estonian Lace), men siden hun var rammet av dette rotet endte jeg opp med to andre kurs den dagen. (Heldigvis fikk jeg møtt Nancy senere, så jeg fikk signert boka mi!)

De kursene jeg endte opp med var et med Ann Kingston om sokker i håndmalt garn og et som het Create med ei jeg ikke kjente noe til. Det eneste jeg visste om det kurset var at det skulle være noe om strikkede smykker. Hun som holdt kurset het Becca og er utdannet innen smykkedesign. Hun var kjempehyggelig og inspirerende og fikk oss i gang med å strikke med metalltråd/vaier. Hun viste oss flere ting hun hadde laget i forskjellige metaller og forklarte at hun nesten alltid brukte hekling og strikking i smykkene sine. Noe av det fantastiske hun har laget kan man se på hjemmesiden hennes: Rebajane. Hun lager også mesteparten av de andre metalldelene, de som ikke er strikket, i smykkene sine selv.

Jeg prøvde meg på å lage et armbånd med blader og en blomst på. Veldig fornøyd med dette her. Den låses ved å tre blomsten inn i en løkke ved bladene:

Utfallet av Knitcampen og London handlingen

Så da var Knit Campen overstått. Det ble mye mindre tid til blogging enn jeg hadde forestilt meg. Det var vanskelig å få tak i riktig passord for å komme seg på nett og når jeg endelig kom meg på en pc endre jeg opp med å bruke mesteparten av tiden på å prøve å få kjøpt en togbillett jeg trengte...
På en måte er jeg veldig fornøyd med KnitCampen. Jeg har hatt det utrolig gøy, møtt masse spennende strikkere og jeg har fått hilse på strikkekjendiser som Jared Flood, Nancy Bush og Woolly Wormhead. Men jeg vil ikke si at jeg er fornøyd med organiseringen av Knit Campen. Det var svært mye rot og dårlig kommunikasjon. Jeg har tenkt å skrive mer om Campen senere, men jeg ville bare få opp en liten post om hva jeg hadde klart å få brukt penger på i løpet av denne turen.
Jeg hadde tenkt å lage tre hauger når jeg pakket ut av kofferten, en med garn og ull, en med knapper og annet hobbysmåtteri og en med klær og sånt jeg hadde kjøpt mens jeg var i London. Dette her er garnhaugen:
Veldig fornøyd med alt dette, haugen inneholder blandt annet et nøste med rustfritt stål/silke fra Habu som jeg gleder meg til å eksperimentere med. Det ble også en del ull siden jeg var på spinnekurs og sokkegarn. Knappehaugen så slik ut:
Den siste haugen ble veldig litn siden jeg bare kjøpe meg en topp, et skjørt og et par sko. Haugen så egentlig litt trist ut fordi den var så liten (relativt sett) i forhold til de andre. Jeg tok derfor bare bilde av skoene fordi de var så utrolig kule. De er fra irregular choice som nå er mitt nye favorittmerke for sko...

Edinburg

Da er jeg paa farten! Det blir nok et par korte og engelsk alfabet innlegg fra meg denne uka. Jeg er paa vei til knitcamp og har hatt en kjempefin reise saa langt. Jeg har tuslet rundt alene i i Edinburg i dag og det har vaert kjempehyggelig, jeg har til og med spist middag alene! Jeg endte opp paa en koselig indisk restaurant, Mother India, hvor de serverer indisk mat paa tapasmaaten. Maten var knallgod og veldig sterk. Absolutt aa anbefale!

Masse folk rundt omkring i gatene her, det er festival i hele august saa vidt jeg har forstaatt. Komediekvelder, military tattoo og masse annet. Nesten litt synd at jeg ikke faar sett det.

Kommer til aa opptdatere alle poster med bilder naar jeg faar muligheten

Japanske blader i Nordland

Jeg har ikke vært så flink til å skrive i det siste, men en litt kjedelig kveld på et hotellrom i Nordland fikk meg til å skrive litt igjen. Jeg har heldigvis trådløst nett, så jeg har fått lest et par blogger for en gangs skyld (Jeg har jo aldri tid til det ellers!) og da ble jeg litt inspirert.

Når jeg reiste på tur tok jeg med meg et par sokker jeg holder på med: Bonsai fra boka Knitted Socks East and West av Judy Summer. Det er en fantastisk flott bok, med masse fine japanskinspirerte mønstre. Det er veldig vanskelig å bestemme seg for hvilket mønster som blir det neste. Jeg pleier å la garnet jeg skal bruke få styre hvilket mønster jeg skal velge. Stort sett har garnet en bestemt mening om hvilket mønster det vil bli.

Denne gangen har jeg brukt Maizy fra Crystal Palace Yarns som jeg fikk i et garnbytte for et par måneder siden. Det er i en flott syrinlilla farge og garnet er kjempedeilig. Det inneholder littt uvanlige fibre: 82 % Mais fibre og 18 % elastisk nylon. Jeg har aldri strikket med garn laget av mais før, men det er veldig deilig. Det har litt den fine myke bommullsfølelsen uten at det er hardt eller knirkete å strikke med. Veldig morsomt å prøve, jeg bare håper jeg har nok til dette sokkeparet. Det er strikket på pinne 2.5 og jeg har strikket begge sokkene på en langpinne, men strikket hver sokk for seg når jeg holdt på med hælen.

Her er resultatet så langt:

Og det er 18 dager til KnitCamp!

Noen ganger har man flaks...

På to av de siste prosjektene mine har jeg gått tom for garn før jeg var ferdig. En jakke jeg strikket i donegal silke tweed, Patti fra Rowan, hadde bare igjen litt øverst på bakstykket og knappestolpe/krage. Jeg kjøpte garnet for ca et år siden og den har vært en ufo siden januar, og jeg fikk 4 nye nøster til bursdagen min.



Cloud er en topp jeg begynte å strikke med 4ply pure wool fra Rowan som jeg fikk med rowan international medlemsskapet mitt. Der gikk jeg tom rett før jeg skulle begynne på hetta. Jeg hadde tenkt jeg skulle kjøpe litt mer når jeg reiste til England, men så viste det seg at Kari hadde noen nøster i riktig farge.

Grunnen til at jeg var heldig med disse to er at begge gangene var det nye garnet jeg fikk i riktig innfarging! Jeg var overlykkelig når jeg oppdaget at silketweeden var i samme innfarging, for jeg var veldig redd for at jakka skulle få en stor fargeforskjell... Heldigvis slapp jeg det.