Tre dager med skyer

Lenge siden jeg har postet noe nå, andre ting har hatt førstepriortet. Her er noen bilder av skyene jeg har sett på de siste dagene:

19.mai: Cumulus, av typen mediocris tror jeg. Kjempefin dag.

20.mai: Spredt Nimbostratus og altostratus. Regnet litt så jeg ble klissvåt på vei hjem fra jobben. Hvis du ser nøye midt på bildet kan du kanskje skimte en bitteliten sky foran den andre større skyen. En slik liten sky oppstår ofte under nedbørskyer og beveger seg ofte raskere enn resten av skyene rundt. På engelsk kalles de "scuds", det norske navnet er mye kulere: "Avrevet styggeværssky".
21.mai: Skylaget har vært varierende hele dagen. Mest altocumulus på dette bildet, men det var noe altostratus og cirrus også. Lyset blir så vakkert og skiftende med slike skyer.

Garn som har funnet sin mening med livet

Jeg har hatt en liten haug med gammelt garn jeg har fått fra mamma. Masse nøster med Patons Clansman som ble kjøpt på et opphørssalg enten når jeg var liten eller før jeg ble født. Mamma har strikket et par gensere i det, blandt annet den gamle yndlingsgenseren min. Når jeg fant det i garnlageret hennes rett etter at jeg hadde begynt å strikke for alvor la jeg beslag på resten. Mesteparten av det hvite ble en tine solheimgenser, og den ene grønnfargen, med litt røde striper for å få nok, ble en cardigan jeg er kjempeglad i.

Det røde har vært det jeg har hatt mest av men det har oppført seg litt vanskelig. Først trodde jeg det ville være en kortermet genser med bobler og fletter, men den ble for liten så jeg rakk den opp. Så trodde jeg at den ville bli en Tubey men det funket heller ikke. Strikken ble alt for løs til å bli pen. Jeg rakk opp den også og gjemte bort garnet i en boks under senga.

Men nå tror jeg a jeg har funnet et mønster som passer. Jeg bladde igjennom et par gamle strikkeblader og fant Cabled yoke pullover i Designer Knitter utgaven som heter holiday 2009. Jeg likte fasongen og jeg vet at fletter blir bra i dette garnet. Krysser fingrene for at det blir bra og at jeg slipper å rekke opp denne gangen.

Så langt ser det bra ut.

Gule ting, selv om det er god stund til påske ennå

I dag har jeg endelig fått ferdig to gule ting som har ventet på å bli ferdige. Den ene har ventet veldig lenge og den andre ikke fullt så lenge.

Wray av Lilly Kate France var med som tilleggsoppskrift i utgave 25 av The Knitter og jeg forelsket meg helt. Når jeg først fikk mønsteret trodde jeg at jeg måtte kjøpe garn til denne. Noe som egentlig ikke passet helt siden det begynte å nærme seg jul og da trengs pengene helt andre steder. Men når jeg rydde litt i garnlageret dukket det opp to nøster med lace som kanskje kunne passe. Jeg kjøpte to nøster med et lace garn i silke og alpakka på knitcamp. Den ene var i en litt lys/gråaktig rosa og den andre solgul. Jeg tok en sjanse på at den gule var nok.

En topp i lacegarn på pinne 3.5/3.75 tar en god lang stund å strikke siden det er svært mange masker. Men jeg ble ganske opphengt i dette strikketøyet så det gikk rimelig fort allikevel. (Det gikk kanskje litt vel fort innimellom, siden jeg har en snikende mistanke om at denne toppen har skylden for den vonde skulderen jeg hadde for noen uker siden.)

Veldig fornøyd med resultatet, knappene er kjøpt på perlehuset.
Den andre gule tingen jeg har fått ferdig er noe som har ligget lenge. Jeg har forsøkt å spinne litt på håndtein og dette var det første forsøket på noe mer enn bare et miniprøvenøste. Problemet var bare at jeg tulle opp hele greia når jeg skulle tvinne det til totrådet garn. Når jeg nærmet meg slutten hatte jeg en ende som bare var en krøllete klump som ikke ville løse seg opp. Da havnet hele nøstet i skammekroken.

I dag hadde jeg endelig nok tålmodighet til å sette meg ned og rydde opp i krøllen, og her er resultatet: