Inn og ut av dvalen

Jeg har holdt på med den fiiiiine hullstrikktunikaen en stund. Jeg er ferdig med for- og bakstykket i hullstrikk og jeg hadde bare raglan ermene igjen. De strikkes fra halsen og ned, så toppen strikkes frem og tilbake, så holder man av noen masker til erme og strikker siden frem og tilbake nedenfor. Så går man tilbake for å strikke armene rundt.

Jeg syntes det ble litt løst når jeg strikket frem og tilbake. Jeg innså etterhvert at det var fordi jeg strikket så mye løsere på vrangpinnene enn på rettpinnene. Jeg hadde forsøkt å kompensere for dette med å strikke løsere enn vanlig på rettpinnene men dette hjalp ikke så veldig mye for stripene som dukket opp og så ble strikketøyet veldig slapt. Dette begynte egentlig ikke å plage med så veldig mye før jeg kom til ermene som skulle strikkes rundt. Siden det ikke ble noen vrangmasker ble dette selvfølgelig mye fastere. (Og dermed mye finere i mine øyne) Siden garnet jeg strikker i er silke så har jeg ikke samme forhåpning til at alt retter seg ut like mye når jeg får blokket det som om jeg skulle ha strikket i ull.

Jeg la strikketøyet fra meg i går kveld etter å ha oppdaget dette. Jeg har gått i hele dag og tenkt på det. Det har plaget meg skikkelig. Den fine tunikaen min kan ikke ha slappe skuldre og stramme armer. Når jeg kom hjem og fikk sett litt mer på det fant jeg et sted som var ennå slappere (jeg tror jeg hadde økt en maske ved et uhell og så slapp jeg den bare ned et par omganger senere), pluss at jeg ikke likte hvordan jeg hadde skjøtt sammen to tråder når jeg måtte bytte nøste. Før jeg fikk tenkt noe mer måtte jeg bare rekke opp. Så nå er arbeidet jeg har gjort de siste kveldene redusert til et par gulgrønne nøster igjen.

Hullstrikktunikaen min havner derfor i dvale til jeg finner igjen motet for å strikke på den. Når jeg gjør det så skal jeg huske på dette: Delen som skal strikkes frem og tilbake skal jeg strikke med to pinner av ulik størrelse, den jeg strikker med på vrangpinnene skal være 1 str mindre enne den jeg strikker med på rettpinnene. Jeg skal rekke opp og strikke på nytt når jeg har gjort noe feil, ikke bare "lure det til" og tenke " det blir nok bra når det blir blokket". Fordi det blir bedre hvis jeg fikser feilene med en gang.

Siden jeg ikke kan gå "strikkeløs" kommer derfor Lin-tunikaen min ut av dvale igjen. Jeg hadde et nøste lin som hadde blitt til begynnelsen av denne tunikaen. Etter å ha vært i 2 garnbutikker som ikke førte Lin fra garnstudio lenger så kjøpte jeg nok til tunikaen på Tjorven. Hadde egentlig tenkt å kjøpe et og et nøste sånn ettersom, men hvis det er en sjanse i havet for at dette garnet forsvinner så skal jeg ihvertfall ha nok til denne tunikaen. Det tok meg år og dag å finne ut hva jeg skulle bruke det ene nøstet jeg hadde til. (Lintunikaen er fra Drops: 118-5 Tunika i "Lin" med rynkemønster på bærestykket)