Nylig kom forfatteren med en ny skybok: The Cloud Collector's Handbook og den datt ned i postkassa mi for et par uker siden. Denne boka er ment å inneholde din egen personlige samling av skyer. Det vil si at man kan registrere når og hvor (evt m bilde) man har sett en bestemt skytype eller optisk fenomen. I tillegg har hver av typene fått en poengsum avhengig av hvor vanlige de er slik at man kan konkurrere med andre skysamlere om hvem som har den fineste samlingen.
Jeg tenkte at jeg delvis skulle bruke bloggen min til å samle skyer. Så jeg skal forsøke å få lagt ut bilder ettersom boka mi fylles opp. Dette blir derfor det første innlegget i samlingen:
I går ble Oslo truffet av en ganske sterk bygesky (Cumulonimbus). Jeg var på vei ut av Frognerbadet når den traff så jeg fikk dessverre ikke noen gode bilder av begynnelsen. Flott var skyen uansett. Men når jeg endelig kom meg hjem (kliss våt!) var det ut med kamera for å få med seg slutten.
Det finnes flere teorier på hvordan disse kulene dannes. Dette er en av dem: Konvektive skyer, som Cumulonimbus, dannes av stigende varm og fuktig luft. Ved skybasen vil lufta og skypartiklene hovedsakelig stige. Men vekten av nedbøren som etterhvert faller ut av skyen vil dra med seg luft og skape en nedoverrettet bevegelse. Samtidig vil lufta avkjøles når nedbøren fordamper og denne kalde lufta vil begynne å synke nedover. Da vil små celler a skybasen synke lavere ned enn resten. Dette blir da mammatusformasjoner.
For mer om mammatus, vil jeg anbefale The Cloudspotters guide, eventuelt Wikipedia. Jeg har forsøkt å basere meg på det som står i Atmospheric Science - An Introductory Survey av Wallace og Hobbs. Men noe omskrevet for at det skal være lettere forståelig for de som ikke holder på med meteorologi...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar